Det nye digitale skillet: Tilgang til data blir avgjørende for verdien av AI

Kunstig intelligens blir stadig mer tilgjengelig. Tilgang til teknologien, faktisk bruk og verdiskaping er tre ulike ting.

Det er et viktig skille når vi vurderer hvilken økonomisk og samfunnsmessig betydning AI kan få.

Den 5. november 2026 publiserte OECD rapporten OECD Digital Economy and Society Outlook 2026. Den dokumenterer betydelige forskjeller i AI-bruk mellom aldersgrupper og mellom virksomheter av ulik størrelse.

Samtidig kan den teknologiske utviklingen gjøre disse forskjellene mer betydningsfulle. AI-assistenter kan i økende grad både besvare spørsmål ut fra materiale brukeren selv legger frem, og med tillatelse finne, analysere og sammenholde informasjon fra eksisterende digitale systemer.

Det endrer både potensialet og risikovurderingen.

Store forskjeller i bruken av AI

OECD rapporterer at rundt 37 % av personene mellom 16 og 74 år hadde brukt generativ AI de siste tre månedene, basert på data for 2025 eller siste tilgjengelige år.

Fordelingen er svært ujevn.

• 68 % av 16–24-åringene hadde brukt generativ AI.
• 14 % av 55–74-åringene hadde gjort det samme.
• 43 % av de eldre oppga at de ikke så noe behov for AI.
• 12 % av de eldre viste til manglende ferdigheter.

Også blant virksomheter varierer bruken betydelig. OECD anslår at 20 % av virksomhetene med minst ti ansatte brukte AI i 2025. Blant store virksomheter med minst 250 ansatte var andelen 52 %.

OECD peker blant annet på manglende kompetanse, implementeringskostnader og vanskeligheter med å integrere AI i eksisterende systemer.

Tallene dokumenterer forskjeller i bruk. De sier langt mindre om hvor effektivt teknologien utnyttes.

Det er stor forskjell på sporadisk bruk av AI til å skrive tekst og systematisk integrering av AI i administrative og analytiske arbeidsprosesser. Det mulige utbyttet er også forskjellig.

Fra manuell dokumentanalyse til tilgang til lokale filer

Utviklingen i ChatGPT illustrerer dette skiftet.

18. mai 2023. OpenAI lanserte den første ChatGPT-appen for iPhone, med utrulling først i USA.

13. mai 2024. OpenAI kunngjorde sin første ChatGPT-app for datamaskiner og begynte å rulle den ut til Plus-brukere på macOS. Tastatursnarveier, tale og skjermbilder gjorde det enklere å bruke ChatGPT fra datamaskinen.

Brukere kunne allerede få analysert dokumenter ved å legge frem filene selv eller bruke integrasjoner som var tilgjengelige for dem.

9. juli 2026. OpenAI introduserte ChatGPT Work og en ny skrivebordsapp for macOS og Windows.

OpenAI opplyser at Work i skrivebordsappen kan bruke lokale filer og programmer med brukerens tillatelse, dersom abonnementet og innstillingene for arbeidsområdet åpner for det.

ChatGPT kunne allerede kobles til eksterne datakilder. Muligheten til å arbeide med godkjente lokale filer utvidet den praktiske bruken. Tidligere måtte brukeren ofte finne de relevante opplysningene før analysen kunne begynne. Nå kan assistenten også hjelpe med å finne dem innenfor tilgangen den har fått.

Det vesentlige skiftet går fra manuell overføring av informasjon til kontrollert tilgang til eksisterende informasjonskilder.

Det kan få betydning både for privatpersoner og for virksomheter.

Tilgang til informasjon er en forutsetning for kvalifiserte svar

Et konkret eksempel er gjennomgang av private forsikringer. En AI-assistent kan gå gjennom forsikringsdokumenter, sammenligne vilkår og identifisere mulige overlapp eller hull i dekningen.

En dekkende gjennomgang kan kreve langt mer enn det nyeste forsikringsbeviset. Relevante opplysninger kan være fordelt på eldre dokumenter, meldinger om endringer, korrespondanse, betalingsopplysninger og individuelle avtaler.

Uten disse kildene kan selv en avansert AI-modell ende med å analysere et ufullstendig materiale. Hvor godt svaret blir, avhenger både av modellens evne til å analysere og av hvilke opplysninger den har fått tilgang til.

Det kan være overkommelig for teknisk erfarne brukere å koble til relevante kilder. For andre kan det være en betydelig barriere. Dermed kan to brukere få ulikt praktisk utbytte av den samme modellen.

Risiko og nytte ved å gi tilgang

Muligheten til å gi tilgang til flere kilder reiser spørsmål om informasjonssikkerhet og personvern. Vurderingen bør begynne med hva tilgangen innebærer i praksis.

Å gi en AI-tjeneste tillatelse til å analysere dokumenter innebærer at tjenesten kan bruke dem innenfor rammene som er satt for tilgangen. Hvordan opplysningene håndteres, avhenger av tjenesten og vilkårene som gjelder.

• Hvilke opplysninger får tjenesten tilgang til?
• Hvordan behandles og lagres opplysningene?
• Hvilke sikkerhetstiltak beskytter tilgangen?
• Har assistenten lesetilgang, eller kan den også endre opplysninger og utføre handlinger?

OpenAI opplyser at meldinger og oppgavekontekst kan lagres i skyen selv når en Work-oppgave kjøres lokalt. Vurderingen bør derfor bygge på de konkrete tillatelsene, databehandlingsvilkårene og sikkerhetstiltakene.

Ulike opplysninger gir ulik risiko

Risikoen avhenger av dokumenttypen, tilgangens omfang, systemets sikkerhet og konsekvensene av et eventuelt misbruk.

Tofaktorautentisering kan gjøre det vanskeligere å overta en konto dersom passordet kommer på avveie. Behandling av opplysninger og bruk av allerede godkjente forbindelser må vurderes særskilt. Det er særlig viktig å skille mellom lesetilgang og retten til å foreta endringer eller gjennomføre transaksjoner.

Risikoen ved å la informasjon ligge ubrukt

Sikkerhetsdiskusjonen dreier seg gjerne om hva som kan gå galt når teknologien tas i bruk. En økonomisk vurdering bør også ta høyde for hva man kan gå glipp av ved å la være.

Privatpersoner og virksomheter har ofte informasjon som i liten grad blir gjennomgått og analysert. Det kan blant annet dreie seg om

• forsikringsavtaler med overlappende dekning
• leverandørkontrakter med ugunstige vilkår
• uoppdagede faktureringsfeil
• abonnementer og løpende økonomiske forpliktelser
• avtaler som burde reforhandles

AI kan potensielt redusere kostnadene ved å gjennomgå og sammenholde dette materialet. Kvaliteten på analysen og hvor mye informasjon tjenesten trenger, må vurderes for hver oppgave.

Også det å avstå fra å bruke teknologien kan innebære risiko.

Den risikoen hører med i avveiningen mellom risiko og nytte.

En ny dimensjon ved digital ulikhet

OECD dokumenterer betydelige forskjeller i AI-bruk mellom aldersgrupper og virksomheter av ulik størrelse. Den teknologiske utviklingen peker mot et annet skille som kan få betydning.

Noen bruker AI som et selvstendig verktøy for spørsmål og analyse, med utgangspunkt i modellens generelle kunnskap og materialet brukeren selv legger frem. Andre kobler AI til egne informasjonskilder og kan få analyser som bygger på dokumenter, historiske data og virksomhetens kontekst.

Det kan skape forskjeller i produktivitet og beslutningsgrunnlag. Hvor store forskjellene blir, er foreløpig uavklart. Dette er Walthams hypotese om utviklingen fremover. OECDs undersøkelse måler forskjeller i bruk.

Fra AI-kompetanse til informasjonskompetanse

Mye av debatten om AI har hittil dreid seg om hvorvidt folk har ferdighetene som trengs for å bruke teknologien. Det vil fortsatt være relevant. Fremover kan tilgangen til informasjon bli minst like viktig.

Det gjelder både muligheten til å koble systemer sammen og brukernes vilje til å gi tilgang. Virksomheter må både skaffe egnede AI-verktøy og sørge for at informasjonen er strukturert, tilgjengelig og kan brukes under forsvarlige sikkerhetsrammer.

For privatpersoner er utfordringen å få tilsvarende muligheter uten å måtte beherske et komplisert teknisk oppsett.

Det reiser et nytt spørsmål om digital inkludering. Vil avansert AI først og fremst komme mennesker og virksomheter med gode digitale forutsetninger til gode? Eller vil flere få tilgang til den samme typen kvalifisert hjelp?

Konklusjon

OECDs nyeste tall viser at AI-bruken fortsatt er svært ujevnt fordelt. Samtidig gjør AI-assistenter for datamaskiner det mulig å bruke teknologien tettere på eksisterende arbeidsprosesser og informasjonskilder.

Den kombinasjonen kan få betydning for digital ulikhet. Hvem som bruker og forstår AI, vil fortsatt ha betydning. Et stadig viktigere spørsmål kan bli hvem som har forutsetningene for å gi AI sikker, kontrollert og relevant tilgang til informasjonen som skaper verdi.

Her møtes teknologisk utvikling, informasjonssikkerhet, tillit og økonomisk produktivitet. Det fortjener en mer konkret diskusjon om risiko og nytte.

Se Walthams øvrige tjenester →